sol, bading, hyttekos ved sjøen, svaberg,
bok, latter, duskregn om natten...
jeg har en formening at sommern alltid bare hadde fint vært når jeg var barn,
jeg husker alle timene i gaten -
lek med Eirin, Gunnhild, Tommy, Arild og Kristian,
ja og Ragnhild og Gustav,
og Kristin og Magnus.. og alle de andre barna i gata..
Jeg husker vi lo og løp rundt barfot.
Vi overnattet i telt i hagen,
fikk våre første kyss,
kranglet over hvem som var bestevenn med hvem,
falt av dissen og trynet med sykkel.
Jeg husker vi spilte slåball på banen og hentet is til hverandre..
Vi syntes ferie var best, men gledes oss masse til skolestart -
ett år eldre... ahhhh -
endelig
Jeg husker barndommen og spesielt sommeren som en deilig tid..
nå - når voksenheten har innhentet meg,
og hverdagen ofte løper avgårde
er det godt å sette seg i en stol og tenke tilbake,
minnene om en fin tid er godt bevart og vil alltid være med meg
tenker jeg ofte om våre søte små vi huske barndommen på samme måte?
For meg er det å kunne gi bøllefrøene en trygghet og minnene om en fin tid det aller viktigste på jord
Som en klok liten minime sa:
"mamma, huspå - hærre e´ vårres gamledager"
♥
