Det finnes så mange former for vennskap.
De vi møter i ung alder og de som etableres senere i livet.
Noen vennskap varer livet ut, mens andre er sterke i en periode for så å forsvinne.
Noen venner treffer vi ofte, mens andre kan det går år i mellom
..og allikevel er vennskapet like sterkt når en møtes igjen.
I noen vennskap er ord unødvendige. Andre bygges opp om den gode samtalen.
Noen vennskap er viktig når vi er glade,
andre trenger vi i tunge perioder.
I noen vennskap har vi behov for å være små barn, behov for å bli tatt vare på.
I andre ønsker vi å gi til andre, være tilstede, holde ei hånd.
Hver og en av disse vennskapene er nødvendig for oss.
De er med på å forme oss til de vi er.
Vennskap er noe fantastisk, men allikevel litt vanskelig å forstå.
Jeg har utrolige venner som jeg setter stor pris på.
Noen prater jeg med nesten daglig, andre prater jeg med sjelden...
Vennene mine gir meg utrolig mye og jeg tenker ofte på at jeg håper jeg gir en liten brøkdel tilbake.
Jeg søkte på ordet vennskap. Dette kom frem:
Vennskap er et forhold som har sitt grunnlag i pålitelighet eller kjærlighet.
Vennskap kan utvikle seg mellom to eller flere mennesker som omgås
og trives i hverandres selskap,
og som gjerne har noe til felles, for eksempel i form av interesser.
Sympati, empati og ærlighet er viktig i et vennskap.
For mennesket er det viktig å ha noen på sin side når man har det vanskelig.
Ettersom mennesket i utgangspunktet også er et flokkdyr er viktig å ha noen ved selskap.
Dersom et menneske er totalt ensomt, kan det føre til depresjoner og psykiske problemer.
Det hadde passet bra hvis sitatet under kom fra filosofen Sokrates,
men denne gangen var det vel Aristoteles ord som for avslutte innlegget.
Vennskap er én sjel i to legemer
