Når jeg gikk hjem fra byen i dag møtte jeg en litt eldre mann. Han satt (halveis lå) på fortauet og blodet rant fra ansiktet hans. Jeg satte meg ned vedsiden av han og spurte om det gikk bra. Jeg tror han hadde falt, men jeg er ikke sikker. Han var i godt humør, og de små eldre dråpene han hadde i kroppen gjorde nok både at han ikke hadde vondt og at han egentlig ikke husket helt hva som hadde skjedd. Han trodde han hadde snublet, "du vet, det er så glatt ute nå". Jeg pratet litt til han og fikk ringt etter taxi som kunne kjøre han på legevakten. Mens vi satt der sa han at jeg lignet en engel, ja foruten at engler nok hadde lyst hår. Jeg smilte og sa jeg i så fall måtte være en engel i forkledning, og da lo han godt. Så oppdaget han at det hadde kommet litt blod på den hvite kåpen min og da ble han veldig lei seg. Foreslo tvert at han skulle kjøpe ny kåpe til meg.. ja, iallefall sende kåpa på rens... men så var det dette med pengene, han hadde ikke så mye på seg akkurat nå. I det jeg satte han i taxien sa jeg at jeg skulle ta vare på kvitteringen for rens av kåpen, slik at han kunne betale meg neste gang vi møttes.. da lo han igjen og sa "uansett hva som skjer her i livet, er det viktig å ha lue på"
Resten av turen hjem ble jeg gående å tenke på hvor tilfeldig ting her i livet er. De små møtene vi husker resten av livet. Smilet til en tilfeldig person. En feil avgjørelse. En riktig avgjørelse. Mennesker vi møter igjennom livet som er med på å forme oss til de personene vi blir. Vi er vår egen lykke smed, heter det.
Jeg tror nok mye av veien blir til mens vi går, og på mange måter er det våre valg som avgjør hvordan våre liv blir. Valg av studier. Valg av venner. Valg av hvilken vei vi kjører til jobb. Små og store avgjørelser som påvirker livene våre på godt og vondt.
Og så er det alle tilfeldighetene som også er med på å avgjøre utfallet av livet vårt.
Jeg lurer på hvilke valg eller tilfeldigheter som gjorde at denne litt eldre mannen fant lykken (eller ulykken) i livet i form av ei flaske. Var det valg foreldrene tok for han? Var det tilfeldigheter som hvem han satt ved siden av (og ble bestekompis til) første skoledag? Uansett tilfeldigheter og valg han tar senere i livet, så håper jeg at vi kan hjelpe våre søte små til å møte både utfordringer, sorg og glede på livets vei...
Kanskje var denne mannen min lille engel i forkledning, som om ikke annet gav meg et råd som som gjør at jeg muligens berger ørebetennelse...
God natt ♥